God vin - vane eller kvalitet?

Et par kamerater av meg går veldig opp i vin. De har vært til noe vinkurs, og elsker å brilliere med deres viten og interesse for vinverdenen. I helgen tok jeg en tur forbi en av disse kammeratene, og så kom han andre også en tur. Som man alltid gjør når man skal kose seg litt, så tok de frem det de vil kalle en god flaske rødvin (se bilde). For en vinblind person som meg finnes det kun tre alternativer når det kommer til vin; rød, hvit eller rose. Men i følge vennene mine går jeg glipp av en hel verden. Jeg er jo veldig glad i vin, og liker å nyte et glass eller to om kvelden. Men jeg drar da på vinmonopolet og velger en av de flaskene til maks 100 kroner. Det synes jeg er mer enn nok for en flaske vin. I stedet for å søke på vinmonopolets hjemmeside og svi av tusenlapper på gjæra druer, så foretrekker jeg personlig å søke på nettbutikker med klær til menn og bruke pengene mine på det jeg vil kalle fornuftig, nemlig klær. 

Personlig mener jeg de som går så mye opp i vin at de vil gi 500-1000 kroner for en enkel flaske, så mener jeg rett og slett det er mer vane enn kvalitet som styrer en. Jeg som bare drikker billigvin synes jo det er helt fint og godt. Men med en gang man venner seg til å drikke noen av de dyre vinene så blir det vanskelig å gå tilbake til de billige vinene igjen. Det er jo som det å shoppe klær i butikker. Før man har prøvd å kjøpe klær i klesbutikk på nett, så vet man heller ikke hva man går glipp av. Det er jo klart at det ikke kan sammenlignes helt med vin, da nettshopping ikke er dyrere enn å kjøpe i butikkene, men poenget er at dersom man ikke venner seg til noe så vil det alternativet man har være helt tilstrekkelig. Så derfor skal jeg prøve å unngå å venne meg til den dyre vinen. For det kommer jo til å resultere i at jeg ikke har råd til å drikke vin fordi jeg får en vinsmak som ligger over det lommeboka mi har penger til.