En ferie som aldri ender

Hvert år er det like hardt å dra seg fra late dager med sol og søvn, og tilbake til forpliktelser og hardt arbeide. Uansett om man har vært på seiltur, backpacker tur, øyhopping i Bahamas, storbyferie eller ”bare” noen late dager hjemme – SÅ ER DET HARDT Å KOMME SEG TILBAKE PÅ JOBB! T-skjorter og shorts blir byttet ut med langbukser og regnjakke, søvn med sovepiller, lenestol med kontorstol og avslapning med stress. Men hvorfor skal vi ha det sånn?? Det er jo oss selv som mennesker som har definert rammene for hvordan sivilisasjonen best kan rulle videre, men det er opp til oss som individer hvordan livet skal leves.

Hvorfor seller vi ikke bare huset, kjøper en campingbil,  reiser vekk og nyter livet hele året rundt? Hvorfor skal vi ta livet så høytidelig når vi kan nyte det i stedet? Leve litt fra dag til dag og la livet føre oss videre, ikke forfremmelser og hardt arbeide. Det er klart at, dersom man ikke er mangemillionær så er det jo ikke akkurat lett å kaste seg ut på en evig reise. Det er klart at man da må belage seg på å ikke kunne kjøpe klær og mat hver uke og at man kanskje ikke kan kjøpe seg alt. Men klarer man å leve i troen på at materielle goder ikke er viktig for et lykkelig liv, og man klarer å nyte andre ting her i livet så er det å kaste seg ut i det nok bare sundt.

Men jeg er jo like god selv – jeg har 5 uker ferie i året, og bruker ellers livet på en kontorstol med en 8 timers arbeidsdag. Jeg synes bare det er for kvalmt å tenke på at man tilbringer over 1600 timer i året på ens arbeidsplass, som man ellers kunne brukt på å oppleve verden!

Det er nå mandag morgen etter en 2 ukers ferie – kanskje ikke rart jeg har denne frustrasjonen. Det er jo bare snakk – det er lang vei fra å talk til å walke snakken. Men en dag – kanskje jeg tar sjansen!:)