En ferie som aldri ender

Hvert år er det like hardt å dra seg fra late dager med sol og søvn, og tilbake til forpliktelser og hardt arbeide. Uansett om man har vært på seiltur, backpacker tur, øyhopping i Bahamas, storbyferie eller ”bare” noen late dager hjemme – SÅ ER DET HARDT Å KOMME SEG TILBAKE PÅ JOBB! T-skjorter og shorts blir byttet ut med langbukser og regnjakke, søvn med sovepiller, lenestol med kontorstol og avslapning med stress. Men hvorfor skal vi ha det sånn?? Det er jo oss selv som mennesker som har definert rammene for hvordan sivilisasjonen best kan rulle videre, men det er opp til oss som individer hvordan livet skal leves.

Hvorfor seller vi ikke bare huset, kjøper en campingbil,  reiser vekk og nyter livet hele året rundt? Hvorfor skal vi ta livet så høytidelig når vi kan nyte det i stedet? Leve litt fra dag til dag og la livet føre oss videre, ikke forfremmelser og hardt arbeide. Det er klart at, dersom man ikke er mangemillionær så er det jo ikke akkurat lett å kaste seg ut på en evig reise. Det er klart at man da må belage seg på å ikke kunne kjøpe klær og mat hver uke og at man kanskje ikke kan kjøpe seg alt. Men klarer man å leve i troen på at materielle goder ikke er viktig for et lykkelig liv, og man klarer å nyte andre ting her i livet så er det å kaste seg ut i det nok bare sundt.

Men jeg er jo like god selv – jeg har 5 uker ferie i året, og bruker ellers livet på en kontorstol med en 8 timers arbeidsdag. Jeg synes bare det er for kvalmt å tenke på at man tilbringer over 1600 timer i året på ens arbeidsplass, som man ellers kunne brukt på å oppleve verden!

Det er nå mandag morgen etter en 2 ukers ferie – kanskje ikke rart jeg har denne frustrasjonen. Det er jo bare snakk – det er lang vei fra å talk til å walke snakken. Men en dag – kanskje jeg tar sjansen!:) 

God vin - vane eller kvalitet?

Et par kamerater av meg går veldig opp i vin. De har vært til noe vinkurs, og elsker å brilliere med deres viten og interesse for vinverdenen. I helgen tok jeg en tur forbi en av disse kammeratene, og så kom han andre også en tur. Som man alltid gjør når man skal kose seg litt, så tok de frem det de vil kalle en god flaske rødvin (se bilde). For en vinblind person som meg finnes det kun tre alternativer når det kommer til vin; rød, hvit eller rose. Men i følge vennene mine går jeg glipp av en hel verden. Jeg er jo veldig glad i vin, og liker å nyte et glass eller to om kvelden. Men jeg drar da på vinmonopolet og velger en av de flaskene til maks 100 kroner. Det synes jeg er mer enn nok for en flaske vin. I stedet for å søke på vinmonopolets hjemmeside og svi av tusenlapper på gjæra druer, så foretrekker jeg personlig å søke på nettbutikker med klær til menn og bruke pengene mine på det jeg vil kalle fornuftig, nemlig klær. 

Personlig mener jeg de som går så mye opp i vin at de vil gi 500-1000 kroner for en enkel flaske, så mener jeg rett og slett det er mer vane enn kvalitet som styrer en. Jeg som bare drikker billigvin synes jo det er helt fint og godt. Men med en gang man venner seg til å drikke noen av de dyre vinene så blir det vanskelig å gå tilbake til de billige vinene igjen. Det er jo som det å shoppe klær i butikker. Før man har prøvd å kjøpe klær i klesbutikk på nett, så vet man heller ikke hva man går glipp av. Det er jo klart at det ikke kan sammenlignes helt med vin, da nettshopping ikke er dyrere enn å kjøpe i butikkene, men poenget er at dersom man ikke venner seg til noe så vil det alternativet man har være helt tilstrekkelig. Så derfor skal jeg prøve å unngå å venne meg til den dyre vinen. For det kommer jo til å resultere i at jeg ikke har råd til å drikke vin fordi jeg får en vinsmak som ligger over det lommeboka mi har penger til.